søndag 29. april 2012

Fort Lauderdale - Miami - Sawgrass Mills

I dag regner det. Ikke så rent lite heller. Men det er helt greit å ha en rolig morgen med kaffekopp i sofakroken og lyden av regnvær mot taket. Usedvanlig stille akkurat nå faktisk. De to eldste barna ser på Ipad sammen og de to minste tar seg en liten formiddagslurk - deilig! Det er dessverre spådd dårlig vær resten av turen, men så drar vi hjem på tirsdag (søndag i dag). Vi kan vel ikke klage etter drøye tre uker med sol og temperaturer på øvre tjue-tall hele tiden.

På fredag var vi turister i Miami. Kjørte Hop on og hop off buss gjennom byen for å få sett mest mulig på kortest mulig tid. Hadde en lengre stopp Downtown og på Miami Beach. Konklusjon: Stor by, trenger mer enn en dag, glad vi ikke bor der, Ocean Drive er kul - skulle gjerne vært der på kvelden uten barn. Vi har egentlig tid til å dra til Miami både i dag og i morgen, kun en halvtime unna i bil, men det var en storby og litt stress med rushtid, parkering osv. og ingen attraksjoner vi føler at vi "må" få med oss når vi har sett Miami Beach. Vi holder oss nok i Fort Lauderdale.

I går var vi Sawgrass Mills. Floridas nest største turistattraksjon etter Disneyworld og USAs sjette største kjøpesenter. Selvfølgelig for stort for en dag, som mye er her nede. Rundt 350 butikker, noe for enhver sak. Vi fikk shoppet en del. Mye moro for barna var det der også, både lekeplass, karuseller og et lite tog. Sistnevnte kjørte Håkon alene to ganger, meget stolt. Han kjøpte billetten selv den siste gangen.



Vi venter på bussen


Downtown Miami




Vi ruslet en liten tur langs Miami Beach



Vindusvasking


Håkon kjøper billett på toget

- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Orange Isle,Fort Lauderdale,United States

torsdag 26. april 2012

Islamorada - Key West - Fort Lauderdale

Da har vi ankommet vårt siste stoppested på turen, Fort Lauderdale. Burde egentlig ha skrevet litt for to dager siden, etter dagsturen vår til Key West, men man får ikke tid til alt. Det var en innholdsrik dag :)

Jeg visste ikke mye om Key West før vi dro dit. Ikke annet enn at det var ytterst på øygruppa sør for Florida, hadde noe med Hemingway å gjøre, at folk med aids dro dit tidligere (og nå?) og at atmosfæren var laid back og "uamerikansk". Jeg vet ikke egentlig helt hvilke av disse "fordommene" som faktisk stemmer, men det var veldig artig å ha vært der og vi skulle gjerne hatt mer tid. Vi var der kun på dagstur fra Islamorada. Selve kjøreturen var like billedskjønn som man kunne forestille seg. Endeløse bruer, øylandskap med grønt hav, kanaler med idylliske hus og fine båter avbrutt av "klassisk USA", dvs. alle slags butikker og forretninger langs veien med skilt både høyt og lavt. Veivalget var enkelt, US1 "Overseas Highway" sørover med MM (milemarkers) langs veien som nedtelling til målet. Vi startet på MM82 og endte opp ved MM0. Disse nummerne fungerer også som adresser for alt langs veien og navn på restauranter osv. Med to småtasser i bilen ble det også en del synging av "Papegøye fra Amerika", "Oi -- se så fint tårn" (-les: en mast langs veien), "Nå kommer vi til en bru - se, hav på begge sider!" - "SE, en båt!" osv. Men vi kom frem med humøret i behold både på små og store. (Minstemann sov heldigvis hele veien - metoden over fungerer ikke like bra på ham ennå).

Key West var: Rosa taxier, høner og haner frittgående overalt, søte trehus med overgrodde trær i hagen, turist-tog - som vi men en treåring selvfølgelig måtte ta - turen innbefattet også skifting av mindre delikat bleie på brolegning med ferskt innkjøpt kaffekopp - som ble kald og stort sett utsølt før drukket, grønt hav, Hemingways hus, Hemingways stampub, museer om sjørøvere, slaveri, sunkne skip og leting etter skatter, iskrem - som falt på bakken - to ganger, kubansk mat, store skip, små båter og mye artig å se på! Vi kjørte hjem igjen slitne av inntrykk og med kun sovende barn i baksetet.

I går kjørte vi fra Islamorada til Fort Lauderdale. Matet Tarpons (diger fisk) på veien og kjørte båt med glassbunn for å se på korallrevet. Det siste var ganske frustrerende for to foreldre med dykkelappen. Man ser dyrelivet gjennom noen små vinduer mens man prøver å opprettholde interessen hos treåringen og mater null-åringen, mens man egentlig drømmer om å sveve vektløst der nede i det grønne blant fiskene mens man vinker opp til den teite, bråkete båten. Hadde ikke egentlig savnet dykking så ille før båtturen. Mating av fisk var imidlertid veldig populært :)

Nå har vi kommet til Fort Lauderdale. Var på "Museum of Discovery and Science" i dag og fikk egentlig ikke gjort noe særlig annet da det var så bra. Håkon fikk ikke nok og det var vanskelig å få ham derfra selv om vi lokket med bading i svømmebasseng. Det var særdeles bra lagt opp for smårollinger. Han syklet og fikk baller til å hoppe gjennom luften og ut i appelsintrær, trykket på knapper for å genere trykk og skyte baller i lufta, kjørte fly, landet på mars i simulator, så ordentlig flycockpit, kikket på skilpadder og klatret i "trær". Krokodillene gadd han ikke engang å kikke på (muligens blitt litt mye av det i Florida).

I morgen skal vi til Miami.


Key Wests rosa taxier



Gutta på "togtur" - med ren bleie :)



Litt dykking på veien - kremt. Denne var visst litt utdater.



Vanlig syn langs fortauet i Key West




Og slik ser brannhydrantene i Key West ut




Og her startet veisystemet i "Continental US". Mile 0 er visstnok et meget hyppig stjålet skilt



Her drev visstnok Hemingway med en av sine to favoritthobbyer, "hell-raising" dvs. barbråk.



Mating av fisk


Båt med glassbunn


Glad det ikke er jeg som kjører







Håkon sykler appelsiner opp i lufta


- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Tangelo Isle,Fort Lauderdale,United States

mandag 23. april 2012

Sanibel Island - The Everglades - Islamorada (The Keys)

Da har vi igjen forflyttet oss. I går dro vi fra Sanibel Island og kjørte US41 gjennom Everglades frem til Islamorada - en øy ganske langt nord på The Keys. Det var vår lengste dagsetappe med kjøring, ca. fire og en halv time. Vi tenkte derfor å stoppe når det passet soving og matbehov best for smågutta, og hadde ikke de største forhåpningene om at det ble på de kuleste stedene langs veien, men det gikk veldig bra. Vi fikk til en rask stopp i Naples, fikk ikke sett mye, men kjørte delvis gjennom den historiske bydelen og drakk kaffe på en hyggelig kafe der. Etter endeløse strekker med fullstendig flatt landskap. -- Det er det forresten overalt her - Håkon sier: "Vi kjører opp en braaaatttt bakke, og ned igjen, nå går det fort fort fort" - når vi kjører på en "overpass" over en annen vei eller over ei bru. Det er de eneste høydemessige variasjonene. Landskapet ellers var en blanding av forskjellig skog (er ikke så veldig god på lokale tresorter) og endeløse sumper med siv med litt åpent vann innimellom. Veien gjorde en sving sånn i ny og ne. Dvs. kanskje hver tiende km. Selv om fartsgrensa var ca. 100 km/t var det tydeligvis ikke uvanlig å rusle litt langs veien med ei fiskestang eller å stå og kikke ned i grøfta fra innsiden av autovernet... -- Vi stoppet i en indiansk landsby med alligatorer og mulighet for å kjøre Airboat. Vi rakk dessverre ikke alligator-showet, men Håkon og jeg kjørte en halvtimes Airboat-tur i sumpen og Frode spiste alligator på den lokale restauranten. En alligator lå og lurket en meter fra der vi gikk ombord i båten, så vi følte egentlig at vi fikk sett en på nært nok hold. Selve båtturen var kul. Har ikke noe ord som beskriver det bedre. Det føltes som det ser ut på film. Vi "cruiset" gjennom sumpen, "sladdet" litt i åpent farvann og store vadefugler (er ikke så flink på de lokale fuglene heller) lettet dovent på seg når vi kom, alligatorene var litt mer sky, men vi så en som stakk av når vi kom. Håkon syntes det var kjempegøy. Vi turte ikke ta med Amund da vi hadde hørt det bråkte ganske mye, men det var ikke så ille. Hadde sikkert gått fint :)

De siste dagene på Sanibel var vi en tur i Fort Myers og på Edison-Ford-museet. Noe for de teknisk interesserte mannfolka - ja, vi er ikke så verst interessert vi jentene heller. Hadde også booket de største ungene på en tur med ei sjørøverskute på Fort Myers Beach en dag, men det ble ikke noe av pga. for mye vind. Jentene og de minste barna skulle dra på lokal outlet-mall samtidig, men da det ikke ble sjørøvertur fant gutta den lokal Apple-storen og sørget for at jentene ihvertfall ikke behøvde å få budsjettmessig dårlig samvittighet.

Vi trives også veldig godt på Islamorada, men det får jeg skrive mer om neste gang.



US41 gjennom Everglades. Skjønner amerikanerne synes cruisekontroll er greit.






Airboat-kapteinen vår



og alligatoren :)







Kult med statue - at den var av Edison var nok ikke like viktig


Håkon i Edisons hage - legg merke til antrekket til herremannen i bakgrunnen




Gutta koser seg i senga til Amund

- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Carroll St,Islamorada,United States

torsdag 19. april 2012

Sarasota - Sanibel Island

Nå har vi vært på Sanibel Island i noen dager. En utrolig idyllisk øy med lange strender, bedagelige syklister, pastell-fargede trehus en avslappet atmosfære. Vi synes vi har vært flinke til å tilpasse oss tempoet. Så langt har vi stort sett drevet dank. Minstemann hadde litt feber med seg fra Sarasota, så vi kan skylde på at vi tok det med ro på grunn av ham, men vi hadde nok ikke gjort så mye uansett. Han er heldigvis frisk og i farta igjen nå.

Håkon har vært ved bassenget store deler av dagen. Vi bor i et leilighetskompleks med felles basseng. Fint område og lett å komme i prat med andre småbarnsforeldre ved bassenget. En samtale Frode hadde forløp omtrent slik:
- Er dere fra Norge? Hvordan fungerer det med den kontroversielt tidlige skolestarten for barna? En litt forbauset Frode svarer, at joda, det går fint. Han var ikke klar over at seks år var så ekstremt tidlig. Neste spørsmål: - Savner dere tulipanene? Frode måtte svare at tulipanene er i Nederland, ikke Norge. Det forklarte det muligens sviktende faktagrunnlaget for også det første spørsmålet. Men - amerikanerne er utrolig vennlige og høflige. Jeg venner meg imidlertid ikke helt til: "Have a nice day, Maaaaam", på slutten av mange samtaler. Føler meg da en del eldre enn jeg (tror jeg) er.

Ellers har vi kjørt en tur til Captiva Island - en øy enda lenger ut - og enda mer idyllisk. Vi var på stranda en tur, men hadde valgt en dårlig dag med hensyn på vindforholdene. Parasollen holdt seg ikke oppe. Vi skulle nok hatt Genes ekspertise, - og drill.

Det er flere små naturreservater her. Vi har besøkt to av dem. Fint oppbygde med treganger og fine trillestier for sykler og barnevogner. Dyrelivet har imidlertid glimret med sitt fravær. Vi har stort sett insekter og noen fulgler langt unna. Der vi var før i dag så vi riktignok noen skilpadder, en slange (ikke så begeistret for det egentlig) og vadende fugler. Men alligatorene vi hadde lovet Håkon dukket ikke opp og han var ikke imponert.




Stranda rett ved der vi bor




Veien fra leiligheten til stranda




Vi så alligator på skiltet ihvertfall :)




En fugl




En slange - kan se ut som en hageslange, men det var ikke det altså, ps - har zoomet kraftig inn




Runden er ferdig og smågutta syntes det var veldig spennende...


- Posted using BlogPress from my iPad

lørdag 14. april 2012

Sarasota - Premium Outlets - Siesta Key

I dag er det siste kvelden vår i huset i Sarasota. Har vært veldig vellykket med hus med eget basseng for de små. Vi er spente på neste stopp, som er en leilighet i et leilighetskompleks. Er usikker på om det er trådløst nett der, så da blir det lite blogging.

Torsdag var vi stort sett "hjemme". Ungene fikk kost seg i bassenget. En slektning av Elin, Mary, som har feriehus i nærheten var innom til lunsj. Hun er traume-kirurg og har tenkt å prøve å bli senator for Nord-Dakota om en fem-sju års tid. Ei meget imponerende dame. Elins mor og andre slektninger kom til middag. Louise hadde med norske krumkaker og sandkaker. Norsk-amerikanerne er flinke til å holde på norske tradisjoner.

Mesteparten av fredagen var vi på Premium Outlets i Ellenton. Masse butikker og nok å bruke penger på. Til dels også meget billig. Kjøpte meg nye joggesko til godt under halvparten av prisen i Norge. Det gjenstår å se hvordan investeringen kaster av seg i tilbakelagte kilometer.

I dag har vi kost oss ved bassenget og vært en tur i Siesta Key for å kikke litt og spise lunsj. Det var en kunst-festival der, så masse folk og mange boder med mye rart å se på. En koselig "village" med en avslappet atmosfære.

Neste stopp er Sanibel Island.




Flamingoer i Busch Gardens




Evelina og Amund på Lido Beach

- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Echo Ln,Sarasota,United States

onsdag 11. april 2012

Lido Beach - Busch Gardens Tampa Bay

Tirsdag tok vi turen til Lido Beach sammen med familien EEEE S-R, Elins mor og to amerikanske slektninger hun bor hos. Godt å ha "innfødte" med seg på stranda. De hadde med seg drill (!!) slik at de fikk plassert de fire parasollene på en skikkelig måte. Pledd til babyene i midten, nok strandstoler til alle, leker, håndklær og snacks. En spesialbygd strandtralle var selvfølgelig også med for å få fraktet alt fra bilen til stranda. Hjemme er man jo avansert om man har med en kjølebag og litt ekstra store håndklær. Vi lurer nå på om vi kommer til å klare oss på stranda på egenhånd uten amerikansk assistanse.

De var også utrolig snille. Det ene hjulet på vogna vår hadde punktert, Elin spurte om de visste hvor man kunne få fikset noe sånn. De insisterte da på å ordne alt. Det var helt umulig å forhindre det. Gene kom og hentet hjulet og kom tilbake med det ferdig lappet og pumpet en times tid senere. Noen kaker fra fruen var også med. Selve stranda var veldig fin, pudderaktig sand med noen skjell her og der. Alle i familien som var over 8 mnd gamle fikk badet i Mexicogulfen for første gang.



Mating på stranda

Etter stranda dro vi innom Mote Aquarium som lå rett ved Lido Beach. Artig for Håkon (og de litt større) å se masse forskjellig fisk, maneter, sjøstjerner, mantaer, sjøkuer, havskilpadder og delfiner.




Moro i bassenget

I dag har vi vært på turens andre - og siste, fornøyelsespark, Busch Gardens Tampa Bay. Om vi syntes vi ikke hadde fått med oss alt som var å gjøre på Legoland var følelsen nå at vi ikke en gang hadde oversikt over hva vi muligens har gått glipp av. Vi visste på forhånd at det var en dyrehage og noen av de største berg- og dalbanene i USA. Tanken var å se på dyr for ungene og kanskje lure inn en berg- og dalbane eller to for oss voksne. Må innrømme at det er litt stas. Det var imidlertid noe for enhver smak og aldersgruppe. Avdelinger for alle alderstrinn, og Håkon kunne godt vært i Sesame Street området to dager til ende. Vi rakk ikke engang å få oversikten over mulighetene. Noen timer etter at vi kom tilbake er det dette jeg husker vi gjorde: Kjørte damptog, så alligatorer, giraffer, sebraer, elefanter, nesehorn, løver, flamingoer, kjørte fem veldig store berg- og dalbaner, Håkon kjørte bil, flyvende elefanter, berg- og dalbane (5 ganger), tog, klatret- og satte seg fast- i lekeanlegg, kjørte pariserhjul, kjørte tømmerstokk og spiste chicken nuggets. Og vi var ikke innom alle områdene i parken. Alt i alt en innholdsrik og slitsom dagen. Planene for morgendagen er å ta det med ro.




SUV som tilhenger til en bobil




Familien kjører damptog over "Serengetis" stepper
Håkon snakket om at han hadde kjørt grønt tog resten av dagen. Kanskje det som var aller mest stas.


Håkon ser på alligatorer



Håkon fant en gammel safari-jeep



Berg- og dalbane for oss høyere enn 38 inches




Håkon og Elise kjører "krokodille" på egenhånd

- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Echo Ln,Sarasota,United States

mandag 9. april 2012

Orlando - Legoland - Sarasota

Etter en aktiv og hektisk dag i Orlando duvet vi på Highwayen sørvestover søndag morgen i vår abnormt svære bil. Frode legger til: En GMC Acadia, 3,6 l V6 på 288 hester. En bil vi aldri har hørt om, men som ville ha skilt seg ut på norske veier. Her i USA er den ganske gjennomsnittlig.

Det er ganske annerledes på veiene her. Enorme bobiler med tilhenger på slep, en 60-talls Mustang er lastet opp. Fattigslige hytter tre kvadratmeter større enn campingvogner, som ikke har blitt malt siden 70-tallet, med en svær fancy pickup parkert utenfor. Et par på motorsykkel i 100 på motorveien kun iført t-skjorte og shorts. En brannbil i full utrykning som ser ut som den er fra 50-tallet med glinsende krom og amerikansk sirene. Veianlegg som får Sinsenkrysset til å se ut som en privat innkjørsel. Men alt er enkelt, GPS-en forteller hvor vi skal, veiene er godt skiltet og kjørekulturen passiv selv om bilene har mange hestekrefter.

Første stopp var Legoland ca. en time fra Orlando. Smågutta har vært så trøtte at de har sovet seg igjennom all bilkjøring - heldigvis.






De kan tema-parker her borte. Mange skilt langs veien med hvor langt det var igjen, når vi skal svinge av osv. Parkeringsvakter som henviser deg til rett plass. Ingen kø ved billettkontoret og mulighet til å leie alt av triller, små elektriske kjøretøy (for de late) og restrooms med stellerom på hvert hjørne. Vi var også ganske så heldige med timingen. Barn under tre år hadde gratis inngang og gratis mat på buffet-restaurantene. Datoen var 8. april. Håkon blir tre i dag, den 9. Fin park for to- og treåringer. Massevis av attraksjoner for de som er så små, alt fra karuseller, berg- og dalbaner, båt-tur, lekeplasser, minibiler, minibrannbiler og show. Elise og Håkon var høyt og lavt med en forelder hver på slep, mens den andre kom diltende etter med vogn, baby og pikkpakk. Ikke så aktivt for Evelina og Amund, men de hadde mye å se på fra vognene og var fornøyde så lenge de fikk mat og en blund i ny og ne. Mulighet for å varme babymat i mikro eller få kokt vann til grøt var ikke like enkelt, men vi fikk til slutt tak i det vi trengte.







På turen fra Legoland fikk vi stadig se nye scener vi kjenner igjen amerikanske filmer og tv-serier. Enorme motorveikryss, lange rette veistrekker hvor det ofte går 8-10 minutter mellom hver sving. Radioen spilte Rolling stones og Bruce Springsteen, så vi fikk følelsen av å være i en roadmovie.

Vi la fort merke til at drivstoffmåleren beveger seg raskere enn vi er vant til. Vi nullstilte kjørecomputeren når vi forlot Legoland, og sjekket den spent når vi var fremme i Sarasota 2 timer senere. Jevn kjøring i rundt 100 km/t på motorvei gav et imponerende forbruket på 0,98 l/km. Vi er litt usikre på hva alt drivstoffet brukes til for ytelsene på bilen voldsomme, selv den lager mye lyd.

Huset vi leier i Sarasota skal være vårt hjem i en uke, og et lite stykke fra stranden. Men det lille bassenget i hagen er viktigst for de små (og store). Håkon og Frode har kost seg der mesteparten av formiddagen og nå sover begge smågutta. Vi har en rolig dag i dag med litt shopping av mat, forberedelse av bursdagsfeiring for Håkon og utpakking. Familien EEEE S-R tester Siesta Beach med sine amerikanske slektninger. Vi gleder oss til å høre hvordan det var der.



Håkon i bassenget ved huset.



Bilen i garasjen :)

- Posted using BlogPress from my iPad