HaaFrAmSi: Sarasota - Sanibel Island

Nå har vi vært på Sanibel Island i noen dager. En utrolig idyllisk øy med lange strender, bedagelige syklister, pastell-fargede trehus en avslappet atmosfære. Vi synes vi har vært flinke til å tilpasse oss tempoet. Så langt har vi stort sett drevet dank. Minstemann hadde litt feber med seg fra Sarasota, så vi kan skylde på at vi tok det med ro på grunn av ham, men vi hadde nok ikke gjort så mye uansett. Han er heldigvis frisk og i farta igjen nå.

Håkon har vært ved bassenget store deler av dagen. Vi bor i et leilighetskompleks med felles basseng. Fint område og lett å komme i prat med andre småbarnsforeldre ved bassenget. En samtale Frode hadde forløp omtrent slik:
- Er dere fra Norge? Hvordan fungerer det med den kontroversielt tidlige skolestarten for barna? En litt forbauset Frode svarer, at joda, det går fint. Han var ikke klar over at seks år var så ekstremt tidlig. Neste spørsmål: - Savner dere tulipanene? Frode måtte svare at tulipanene er i Nederland, ikke Norge. Det forklarte det muligens sviktende faktagrunnlaget for også det første spørsmålet. Men - amerikanerne er utrolig vennlige og høflige. Jeg venner meg imidlertid ikke helt til: "Have a nice day, Maaaaam", på slutten av mange samtaler. Føler meg da en del eldre enn jeg (tror jeg) er.

Ellers har vi kjørt en tur til Captiva Island - en øy enda lenger ut - og enda mer idyllisk. Vi var på stranda en tur, men hadde valgt en dårlig dag med hensyn på vindforholdene. Parasollen holdt seg ikke oppe. Vi skulle nok hatt Genes ekspertise, - og drill.

Det er flere små naturreservater her. Vi har besøkt to av dem. Fint oppbygde med treganger og fine trillestier for sykler og barnevogner. Dyrelivet har imidlertid glimret med sitt fravær. Vi har stort sett insekter og noen fulgler langt unna. Der vi var før i dag så vi riktignok noen skilpadder, en slange (ikke så begeistret for det egentlig) og vadende fugler. Men alligatorene vi hadde lovet Håkon dukket ikke opp og han var ikke imponert.